søndag 11. oktober 2009

KILLING FIELDS

Vi er i Kambodsja, i hovedstaden Phnom Penh. Idag har vi vaert og sett The Killing Fields.

The Killing Fields er massegraver rundt om i Kambodjsa hvor mennesker ble drept og torturert under Kommunist regimet Roede Khmer i 1975- 1979. Antallet av mennesker som ble drept denne perioden varierer veldig det blir sagt alt fra 1,5 til 3,3 millioner, av totalt 8 millioner mennesker som bodde i Kambodja!! - og det er mange!!
Kommunist partiet Roede Khmer satte etter vietnamkrigen (hvor Kambodja var det landet det falt mest bomber) igang et prosjekt "aar null" hvor de skulle skape en kommunist stat som bygdepaa de gamle Khmer tradisjonene, et jordbrukssamfunn. Alle som var utdannet eller hadde forbindelse med den tidligere regjeringen eller utenlandske regjeringer ble drept. Foerst ble de torturert, og senere drept. Lederen av kommunist partiet var Pol Pot (som Paal Pot Pamparius fra Turboneger har tatt navner sitt fra, tror jeg).

Vi har vaert og sett "skola" hvor 20.000 mennesker ble holft fanget og torturert paa alle mulige slags maater. Senere ble de kjoert til massegravene hvor de ble drept. For aa spare ammunisjon, ble mange drept ved at de brukte bambus blader, som fungerte som sag. mange doede ogsaa av slag mot hode. Hele familien ble sendt dit og de ble tvunget til aase paa at resten av familien ble torturert. Smaa babyer ble holdt i bena og slaatt mot traer mens moedrene maatte se paa.

Vi var ute paa, doedsmarkene, som det heter paa norsk. Her fikk vi en guide som fortalt om hele familen hans som ble drept, mor, soster, tanter og onkler. Han var med aa oppdaget massegravene og han fortalte at det lukta ganske saa vondt. "Terrible" og "sad" sa han hele tiden! - og dette er jobben hans gaa rundt og vise fram hvor og hvordan familien hans og alle andre ble drept.

De har et monument staaende med hundrevis av hodeskaller av ofrene liggende i. Det laa masse klaer, tenner og benbiter etter ofrene liggende rundt paa bakken. En av massegravene var det bare ofre uten hode.


Det var ganske trist og tankevekkende og gaa rundt der, og se paa all elendigeheten og bilder av ofrene og det etterlattes fortellinger. Backpacker livet er ikke bare fryd og gammen, det er interessant aa se, men man blir ogsaa veldig trist. Jeg synes ogsaa det er en viktig del av det, og det gjoer at visetter mer pris paa reisen og det vi har hjemme. Det er faktisk ikke mange aarene siden det skjedde. - og rart at vi ikke har hoert om eller laert noe om det paa skolen. Det de gjorde her i Kambodjsa er vaerre enn det Hitler og nazistene gjorde under 2. verdenskrig.
Det er bare to aar siden de ansvarlige ble stilt for retten og doemt. Noen rettsaker paagaar fortsatt.
Kambodjsa har desvaerre en trist historie. Med borgerkriger, vietnamkrigen og massemordene. Men endelig kan de faa fred. Det kommer flere og flere tursiter til landet, og de fleste lever av turismen. de har akkurat funnet olje, saa naar de faar utvinning for det, kan de bygge opp landet igjen. Folk vi moeter og ser er glade og smiler og leker og det virker som de har det bra! :)

Det var masse fakta! - haaper det ikke ble for kjedelig! men jeg synes det er viktig at det blir fortalt og at man vet hva som skjer rundt om i verden, som er ganske annerledes enn Norge.
Det er laget en bristisk spillefilm og massedrapene., som heter The Killing Fields, den skal visstnok vaere veldig bra, og jeg gleder meg til aa se den ikveld!

Phnom Penh er en veldig annerledes by enn Kuala Lumpur og Singapore, som vi kommer fra. Her er det faa hoeye bygninger og det er veldig lite vestlig preg over byen. Den er veldig soeplete og uren, men sjarmerende. Innimellom lukter det Roksilde! Familien er veldig viktig i dette lander og vi ser hele tiden hele familier! Enten de leker eller jobber er de alltid sammen. Det er fint aa se. Det er ogsaa veldig mange barn som gaar rundt og selger og tigger, for foreldrene sine, og man klarer jo ikke aa si nei til de....

Vi bor paa et kongerom!! Stort bad og to stoore senger!! deilig :)

Det var masse, litt for mye? Takk for meg!
Hvordan gaar det hjemme i kulden?

4 kommentarer:

  1. Hei vennen :)

    eg savne deg! du skrive ikkje for mye ;) kjempe gøy å lesa om alt du skrive om, sygt at me ikkje har lært någen om d på skolen ja, eg blir overraska.. d hørres ut såm dåkk har d heilt fantastisk :) d e bra dåkk kose dåkk! akuratt nå har eg låst meg sjøl inne å sitte å vente på en va mine samboer, d e kaldt å eg fryse :P jaja, eg klare meg :)

    stor klem fra Elisabeth :)

    SvarSlett
  2. Ja dette var sterk kost, skjønner at det var tankevekkende og lærerikt. Husker at jeg leste om krigen i Kambodsja med både bilder og beskrivelser av det som skjedde der, da jeg var litt yngre enn du er nå. Disse bildene har jeg aldri klart å glemme, tenker på dem hver gang jeg hører navnet Kambodsja.
    Men det positive er jo som du sier at du lærer å sette pris på det vi har her hjemme.
    Men lurer litt på...lærte du virkelig ittno
    om dette på skula?? El sov du i timen:)
    I kveld har Kristian spilt årets siste kamp, vant 8-2, han scoret 2 mål.
    Fortsatt kvitt ute
    klem fra mamsen:)

    SvarSlett
  3. Hei
    Minnes jeg hørte mye om dette på nyhetene i "gml dager", -forferdelige greier det der!!

    Her er alt bra :) Kos dere videre
    Klem pappa

    SvarSlett
  4. Huff,no er det lenge sia du har skrevet noe.
    Blir litt engestlig da.Håper det er for at du
    itte har nett-tilgang.
    Det var bilde tå deg og Camilla i Trysil-posten:)
    Gla i deg:)
    Mamsen

    SvarSlett